Argument placement in Norwegian

Source at https://journals.uio.no/NALS/article/view/10099.This paper gives an overview of the results from three data collection sessions that took place in Norway in 2018, which specifically targeted the placement of subjects, objects and particles in main clauses. The results reveal a fairly high amount of variation in the relative linear order of phrasal subjects and negation, and phrasal objects and verb particles, while the placement of pronouns show little or no variation. We view these results in a wider context of variation within the North Germanic languages, and furthermore explicitly describe the structure of the collected data, and how to access it in the online Nordic Word Order Database

Vocalic Intrusions in Consonant Clusters in Child-Directed vs. Adult-Directed Speech.

In this paper, we investigate a prosodic-phonetic feature in child-directed speech within a dynamic, complex, interactive theoretical framework. We focus on vocalic intrusions, commonly occurring in Norwegian word initial consonant clusters. We analysed child-directed speech from nine Norwegian-speaking mothers to their children, aged 2;6, 4, and 6 years, and compared the incidence and duration of vocalic intrusions in initial consonant clusters in these data with those in adult-directed speech and child speech. When viewed overall, vocalic intrusion was found to be similar in incidence in child- and adult-directed speech. However, closer examination revealed differential behaviour in child-directed speech for certain conditions. Firstly, a difference emerged for one particular phonetic context: While vocalic intrusions in /Cr/ clusters are frequent in adult-directed speech, their presence is near-categorical in child-directed speech. Secondly, we found that the duration of vocalic intrusions was longer in child- than in adult-directed speech, but only when directed to 2;6-year-olds. We argue that vocalic intrusions in child-directed speech may have both a bonding as well as a didactic function, and that these may vary according to the age of the child being addressed

En geomorfologisk studie av to høyliggende breer i Jotunheimen

Utgangspunktet for denne oppgaven er to høytliggende breer i det østlige Jotunheimen. Det er blitt gjort lite arbeid på de høytliggende breene i de norske fjellheimen. Derfor har formålet med denne oppgaven vært å bidra med en økt forståelse for hvordan disse breenes (Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean) karakteristika opptrer. Hovedproblemstillingen for oppgaven har vært hvordan breene har virket som geomorfologisk agent gjennom Holocene. For å få nærmere svar på dette har vi i denne studien benyttet Lichenometri og Schmidthammer i et forsøk på å datere de relevante morenesystemene rundt Bukkuhåmmårbreen og Steinflybrean. Det har vist seg at disse metodene har vært utfordrende å bruke under de forholdene vi møtte i felt og vi anbefaler en vurdering og utbedring av disse metodene ved bruk av høytliggende breer. Vi har funnet at selv om det geomorfologiske arbeidet breene har utført gjennom Holocene er lite, er det nok til å forklare dannelsen av den landformen breen ligger i. Denne antagelsen er basert på en kalkulering av sedimentvolum i forhold til botn størrelse. Breen har mest sannsynlig ligget på permafrost gjennom hele Holocene og det er i lys av dette og mangel på spor av basal glidning i landskapet grunn til å tro at breen har vært kald eller polytermal gjennom Holocene. Morenekomplekset i forkant av breen ser ut til å ha en iskjerne, opprettholdelsen av denne tyder også på at det har vært permafrost siden sedimentasjon. Det er grund til å tro at breen har betydelig sediment input fra skråningsaktivitet og frostforvitring fra områdene rundt breen

Plosivane i Bjerkreim. Ein synkron studie av preaspirasjon og klanglause lenes

På verdsbasis er preaspirasjon eit sjeldant språkljodsfenomen. I Europa finn ein det berre i nord, og det er eit arealfenomen. Ein finn det millom anna i islandsk, færøysk, skotsk-gælisk, sume dialektar i Noreg, Sverige og England, og i flestalle samiske språk. Eitt av hovudfyremåli med denne uppgåva er å granska plosivane til tri informantar frå Bjerkreim kommune (i Rogaland) i mange ulike fonologiske kontekstar for å kunna påvisa at preaspirasjonen er systematisk her. Eit anna hovudfyremål er å påvisa systematiskt klanglause, uaspirerte plosivar (lenes, /b, d, ɡ/ [p, t, k]) i kontekstar som framljod, innljod og utljod. Soleis gjeng det distinktive skiljet enkelt sagt millom [±aspirert], og ikkje [±klangfør]. Det er i tidlegare litteratur hevda at der er distinktiv postaspirasjon i innljod og utljod i Bjerkreim, men med denne uppgåva syner eg at den påstanden ikkje held vatn. Eg nyttar akustisk og auditiv analyse for å påvisa preaspirasjon hjå informantane. Eg hev sjølv gjort ljodupptak av dei tri informantane, med ordlisteupplesing, upplesing av "Nordavinden og soli", og samtale. Med utgangspunkt hovudsakleg i ljodupptaki av ordi frå ordlistone finn eg preaspirasjon i perioden millom vokalar og fortes (/p, t, k/) i innljod og utljod (ˈVCV, ˈVC, ˈVːCV, ˈVːC). I tillegg til vanleg preaspirasjon er der sumtid homorgan frikasjon fyre plosiven. Dessutan påviser eg i det minste til dels klanglause likvidar /r, l/ fyre fortes. Nasalane /m, n, ŋ/ fyre fortes og lenes er sers markerte og skil seg frå tidlegare skildringar av liknande dialektar, der skiljet truleg gjeng millom relativ lengd, t.d. /mp/ [mpˑ] vs. /mb/ [mˑp]. Eg påviser au klanglause lenes i alle dei fonologiske kontekstane som vert analyserte, inkludert i konsonantgruppor. Med utgangspunkt i den akustiske analysen freistar eg au gjeva fonemisk analyse, og syner til prinsippi hans Trubeckój. Eg nyttar den artikulatoriske fonologien til Browman og Goldstein som modell for å illustrera plosivsystemet i bjerkreimsbu. Eg argumenterer for ein monofonemisk analyse, millom anna fordi han er økonomisk. Då reknar ein preaspirasjon som ein del av fortisplosivar. Homorgan frikasjon fyre fortes vert sett på som preaffrikasjon, og vert rekna som ei form for preaspirasjon i bjerkreimsbu

Argument placement in Danish

This paper gives an overview of the Danish data on argument placement in the Nordic Word Order Database (NWD, Lundquist et al. 2019). The data were collected from 28 speakers in Copenhagen and Fredriksværk in 2018. The experimental task elicited subject and object placement relative to adverbs and particles (i.e., subject shift, object shift and particle shift), as well as subject placement relative to objects (long object shift). The results confirm that there is considerably less variability in argument placement in Danish than in the other North Germanic languages.publishedVersio

Trykkplasseringa i latinske lånord og partikkelverb i tre norske dialektområde

Denne artikkelen granskar sambandet mellom trykkplassering i latinske lånord (som butikk) og partikkelverb (som gå ut), der trykkplasseringa på fyrstestavinga eller sistestavinga varierer. Med di partikkelverb har ein del av variasjon som skriv seg frå innomspråklege strukturelle faktorar, reknar me med at desse faktorane ikkje påverkar latinske ord i like stor grad. Ved å granska ikkje-syntaktisk variasjon i latinske ord, vonar me å forstå trykkvariasjon i partikkelverb betre. Med LIA og NDK granska me talarar frå fylka Trøndelag, Hedmark og Finnmark. Ingen av dialektane hadde ei kategorisk trykkplassering, men Trøndelag skilde seg ut med mest fyrstestavingstrykk både i latinske ord og partikkelverb. Hedmark hadde meir variabel distribusjon, med overvekt av fyrstestavingstrykk. Finnmark hadde berre sistestavingstrykk i dei latinske orda, men det var ganske jamt fordelt mellom fyrste- og sistestavingstrykk i partikkelverba. Fyrstestavingstrykk i partikkelverb, altså på verbet, var den klåre preferansen for alle områda utanom Finnmark, som syntest å ha ein blanda preferanse mellom trykk på verb eller partikkelen. LIA og NDK er veleigna for prosodisk gransking

MATCHING Phrases in Norwegian Object Shift

One significant contribution of generative linguistics has been to our understanding of 'movement,' which occurs when a word is linearized in a position different from where it is interpreted. Even though movement often is considered a syntactic phenomenon, some cases seem best analyzed prosodically, such as pronoun post-posing in Irish (Bennett, Elfner, & McClosky 2016). We explore prosodically driven movement in Norwegian, which is known for having pronominal object shift (OS). We show that OS can be explained by Match Theory (Selkirk 2009, 2011), but only if the MATCH constraints are sensitive to lexical items and their projects instead of Elfner's (2012) definition where Match is sensitive to lexical and functional elements and their projections (see also Ito & Mester 2019)

Nordic Word Order Database: Motivations, methods, material and infrastructure

In this article, we present the Nordic Word Order Database (NWD), with a focus on the rationale behind it, the methods used in data elicitation, data analysis and the empirical scope of the database. NWD is an online database with a user-friendly search interface, hosted by The Text Laboratory at the University of Oslo, launched in April 2019 (https://tekstlab.uio.no/nwd). It contains elicited production data from speakers of all of the North Germanic languages, including several different dialects. So far, 7 fieldtrips have been conducted, and data from altogether around 250 participants (age 16–60) have been collected (approx. 55 000 sentences in total). The data elicitation is carried out through a carefully controlled production experiment that targets core syntactic phenomena that are known to show variation within and/or between the North Germanic languages, e.g., subject placement, object placement, particle placement and verb placement. In this article, we present the motivations and research questions behind the database, as well as a description of the experiment, the data collection procedure, and the structure of the databas

Vocalic Intrusions in Consonant Clusters in Child-Directed vs. Adult-Directed Speech

In this paper, we investigate a prosodic-phonetic feature in child-directed speech within a dynamic, complex, interactive theoretical framework. We focus on vocalic intrusions, commonly occurring in Norwegian word initial consonant clusters. We analysed child-directed speech from nine Norwegian-speaking mothers to their children, aged 2;6, 4, and 6 years, and compared the incidence and duration of vocalic intrusions in initial consonant clusters in these data with those in adult-directed speech and child speech. When viewed overall, vocalic intrusion was found to be similar in incidence in child and adult-directed speech. However, closer examination revealed differential behaviour in child-directed speech for certain conditions. Firstly, a difference emerged for one particular phonetic context: While vocalic intrusions in /Cr/ clusters are frequent in adult-directed speech, their presence is near-categorical in child-directed speech. Secondly, we found that the duration of vocalic intrusions was longer in child- than in adult-directed speech, but only when directed to 2;6-year-olds. We argue that vocalic intrusions in child-directed speech may have both a bonding as well as a didactic function, and that these may vary according to the age of the child being addressed